Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
83 treff
Bokmålsordboka
83
oppslagsord
kule
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
kald
og
kuling
Betydning og bruk
blåse friskt, særlig om kald vind
Artikkelside
kule
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Kugel
Betydning og bruk
geometrisk legeme der hvert punkt på overflaten har samme avstand fra midtpunktet i legemet
stor eller liten, hul eller massiv gjenstand som ligner en
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
bowlingkule
lærkule
møllkule
prosjektil
Eksempel
kulene
pep rundt ørene
som etterledd i ord som
blykule
geværkule
kanonkule
kulestøt
Eksempel
bli norsk mester i
kule
Faste uttrykk
gå/komme som en kule
bevege seg i stor fart
hun kom som en kule på oppløpet
;
den nye bilen går som en kule
sitte som en kule
fungere perfekt
vitsen satt som en kule
Artikkelside
kule
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Betydning og bruk
rund utvekst på tre
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Eksempel
en hard
kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Eksempel
hele kula
omgang i spill
Eksempel
en
kule
poker
Faste uttrykk
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon
;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
Artikkelside
kule
3
III
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
kule
(
2
II)
Betydning og bruk
søkk i jorda til å lagre rotvekster i
;
hule
(
1
I
, 1)
,
grop
haug av lagrede rotvekster på friland
Artikkelside
kul
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
Betydning og bruk
morsom, grei eller interessant
Eksempel
en
kul
film
;
ha det
kult
;
den
kuleste
læreren på skolen
Artikkelside
snooker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra engelsk
Betydning og bruk
gren av
biljard
der spillerne må få en rød kule ned i et hull mellom hver gang de får en annerledes farget kule ned i et hull
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varmr
Betydning og bruk
som har høy temperatur
;
som gir varme
;
het
(1)
Eksempel
varmt
og kaldt vann
;
rykende
varm
suppe
;
ovnen var gloende
varm
;
være svett og
varm
;
varmt
i været
;
turen går til varmere strøk
;
det er fire grader varmere enn normalt
;
årets varmeste dag
brukt som substantiv:
servere noe varmt
som holder godt på varmen
Eksempel
en varm genser
om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
Eksempel
varme sjatteringer i gult og oransje
heftig, intens
Eksempel
et virkelig varmt sinne
brukt som adverb:
det kan gå varmt for seg
hjertelig, følelsesfull
Eksempel
en
varm
takk
;
et
varmt
smil
;
varme ord
;
være for et rausere og varmere samfunn
brukt som adverb:
snakke varmt om noe
fersk, ny, aktuell
Eksempel
følge et varmt spor
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venne seg til forholdene
hun begynte for kun en uke siden, så hun er ikke helt varm i trøya ennå
;
de nye folkene har vært her en stund nå, så de begynnger å bli varme i trøya
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon
;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
gå varm
bli overopphetet
motoren gikk varm
holde en sak varm
holde interessen oppe for en sak
stille opp på intervju for å holde saken varm
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
varm om hjertet
glad, rørt
han blir varm om hjertet når det blir snakk om Odda
Artikkelside
støte
,
støyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
steyta
Betydning og bruk
føre noe inn i, i mot eller gjennom noe med stor kraft
;
renne
(
3
III
, 5)
,
drive
(
3
III
, 1)
,
kjøre
(8)
Eksempel
støte
stokken i golvet
;
han
støter
spydet i målskiva
føre noe vekk fra seg med stor kraft
;
skyve
,
puffe
(
1
I
, 1)
Eksempel
de
støtte
båten fra land
;
støtte
kule
;
de
støtte
opp døra
knuse med noe hardt
Eksempel
støte hull på isen med en jernstang
;
støte krydderet i stykker i en morter
treffe en hindring
;
renne mot noe
;
tørne
(3)
Eksempel
båten
støtte
på grunn
;
bilene
støtte
sammen
blåse kort og kraftig
Eksempel
støte
i et horn
;
støte
i nesen
gjøre noen fornærmet
;
forulempe, krenke
Eksempel
jeg mente ikke å
støte
deg
;
bli støtt over noe
brukt som
adjektiv
:
virke
støtende
;
en
støtende
bemerkning
Faste uttrykk
støte an mot
komme i konflikt med
forslaget støter an mot de etiske retningslinjene
støte bort
vise bort
;
stenge ute
de vil ikke støte bort noen kunder
støte fra seg
markere avstand til
;
ikke ville være sammen med
støte fra seg store velgergrupper
;
hun støter barna sine fra seg
om organ: ikke lage naturlig forbindelse med
;
ikke ta opp i seg
kroppen støtte fra seg den nye nyren
støte mot
komme borti
;
råke
(
4
IV
, 1)
spaden støter mot en stein
;
skroget støtte mot isfjellet
komme i konflikt med
dette støter mot gamle tradisjoner
;
forslaget støtte mot loven
støte opp til
ligge rett ved
vidda
støter
opp til noen høye topper
støte på
tilfeldig treffe på
jeg støtte på en kollega på festen i går
støte sammen
bli sterkt uenig
de støtte sammen over budsjettet
støte til
komme i tillegg
flere problemer støtte til
støte ut
vise bort
;
utelukke
støte ut, straffe og fordømme
;
vi vil ikke støte ut eldre arbeidstakere
Artikkelside
vindkule
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kule
(
2
II)
Betydning og bruk
sterk vindbyge
;
vindkast
Artikkelside
skyte seg
Betydning og bruk
ta livet av seg med skytevåpen
;
Se:
skyte
Eksempel
han skjøt seg en kule for pannen
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100