Avansert søk

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

substantiv hankjønn

kristen person

adjektiv

norrønt kristinn, gjennom gammelengelsk, fra latin christianus; av gresk av Kristus ‘den salvede, Kristus’

som bekjenner seg til kristendommen;
som vil leve etter Kristi lære
Eksempel
- bli kristen;
- leve som kristne mennesker;
- en kristen nasjon;
- den kristne kirke
som gjelder kristendommen og de kristne
Eksempel
- den kristne lære;
- en kristen skikk

substantiv hankjønn

etter navnet Sulammit i eldre oversettelse av Høysangen (6,13), i kristen tradisjon tolket som ‘hele den kristne menigheten’

substantiv hankjønn

om eldre forhold: kristen asket eller eremitt som tilbrakte en stor del av sin tid på toppen av en søyle (1) (ofte en rest fra et eldre tempel)

den mest kjente søylehelgenen er Simeon som tilbrakte 30 år på toppen av en søyle;
flere søylehelgener dro ut i den syriske ødemarka

substantiv hunkjønn eller hankjønn

gjennom tysk Dreieinigkeit; etter latin trinitas

kristen forestilling om at Gud er ett vesen med tre personer, Faderen, Sønnen og Den hellige ånd
enhet som består av tre deler
Eksempel
- treenigheten sang, skuespill og dans