Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

kranglevoren

adjektiv

Betydning og bruk

som er tilbøyelig til å trette;

xantippe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Uttale

santipˋpe

Opphav

etter navnet på filosofen Sokrates’ kone

Betydning og bruk

kranglevoren, gift kvinne

atal

adjektiv

Opphav

norrønt atall

Betydning og bruk

Eksempel
  • atale ord som svir;
  • være atal i fylla

-voren

adjektiv

Betydning og bruk

med den egenskapen som førsteleddet angir, men ofte i mindre grad;

pukke

verb

Opphav

fra lavtysk ‘slå’

Betydning og bruk

  1. slå sund stein
  2. dekke med pukkstein
    Eksempel
    • pukke og gruse veien
  3. være steil og kranglevoren

Faste uttrykk

  • pukke på noe
    stå steilt og hardnakket på noe
    • de pukker på rettighetene sine

trettekjær

adjektiv

Betydning og bruk

som er tilbøyelig til å trette (2;

kranglesyk, kranglesjuk

adjektiv

Betydning og bruk

som er tilbøyelig til å trette;

krakilsk

adjektiv

Opphav

av tysk krakeelig

Betydning og bruk

Eksempel
  • han blir så krakilsk i fylla

eglete, eglet

adjektiv

Betydning og bruk

som er fæl til å egle;