Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kranglete, kranglet

adjektiv

Betydning og bruk

om vei, terreng: full av hindringer;
kronglete (2)
Eksempel
- det var kranglete å komme fram
som lett blir uenig med folk;
trettekjær
Eksempel
- bli kranglete når en har drukket

krangle

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; 2 fra svensk

Betydning og bruk

lage bråk (2, trette
Eksempel
- krangle og småslåss;
- krangle seg til noe
ikke fungere tilfredsstillende
Eksempel
- motoren kranglet;
- ryggen har begynt å krangle

så busta fyker

Betydning og bruk

med stor intensitet;

på harde livet;

Se: bust

Eksempel

slåss så busta fyker;
de kranglet så busta føyk

bust

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bu(r)st

Betydning og bruk

stritt og stivt hår, særlig på dyr
Eksempel
- en hund med raggete bust;
- ribben hadde små rester av bust i svoren
del av børste, kost eller lignende som består av stive hår eller lignende materiale
Eksempel
- en børste med stiv bust;
- en filbørste med bust av fin ståltråd;
- dørmatte med bust

Faste uttrykk

reise bust
1. om dyr: reise hårene på nakke og rygg som tegn på sinne
2. om person: bli sint;
  gjøre motstand
så busta fyker
med stor intensitet;
på harde livet
slåss så busta fyker;
de kranglet så busta føyk