Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kov

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt k(v)óf ‘røyk, damp’; beslektet med kav (

Betydning og bruk

byge;
tett snødrev
issvull i bekk
tung pust

kovne

verb

Opphav

jamfør kov og kvamne

Betydning og bruk

bli kvalt;

kveles

kave 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt kóf, jamfør kov; fra norrøne sammensetninger som kafafjúk ‘snøfokk’

Betydning og bruk

tett snøfall;

snøbyge