Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

korrodere

verb

Opphav

fra latin , av co- og rodere ‘gnage’; jamfør ko-

Betydning og bruk

særlig om metall: bli endret eller nedbrutt ved påvirkning av for eksempel luft eller vann;
jamfør ruste (1

korrosjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å korrodere;
det å tære opp;