Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

konstabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin; jamfør norrønt konstabl ‘stallmester’

Betydning og bruk

om eldre forhold: laveste tjenestegrad i politiet og brannvesenet
grad for elev ved Sjøforsvaret