Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

konspirasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør konspirere

Betydning og bruk

sammensvergelse, komplott

konspirasjonsteori

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

teori som hevder at noe er resultat av en konspirasjon

konspiratorisk

adjektiv

Betydning og bruk

som preges av konspirasjon;

hemmelighetsfull

Eksempel

drive konspiratorisk virksomhet

sammensvergelse

substantiv hankjønn

Opphav

av sammensverge

Betydning og bruk

hemmelig sammenslutning dannet for å utføre en (aggressiv) handling, for eksempel et statskupp eller et attentat;

komplott, konspirasjon

Eksempel

danne en sammensvergelse

konspiratør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

deltaker i konspirasjon