Bokmålsordboka
sammensverge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sammensverge | sammensverger | sammensverga | har sammensverga | sammensverg! |
| sammensverget | har sammensverget | |||
| sammensvor | har sammensvoret |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sammensverga + substantiv | sammensverga + substantiv | den/det sammensverga + substantiv | sammensverga + substantiv | sammensvergende |
| sammensverget + substantiv | sammensverget + substantiv | den/det sammensvergede + substantiv | sammensvergede + substantiv | |
| den/det sammensvergete + substantiv | sammensvergete + substantiv | |||
| sammensvoren + substantivsammensvoret + substantiv | sammensvoret + substantiv | den/det sammensvorne + substantiv | sammensvorne + substantiv | |
Opphav
opprinnelig ‘inngå forbund som blir bekreftet med ed’Betydning og bruk
slutte seg sammen for å ødelegge eller skade noe eller noen
Eksempel
- sammensverge seg mot noen