Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

komplementere

verb

Betydning og bruk

være et komplement (1) til;

gjøre mer fullstendig;

fylle ut

Eksempel

studien komplementerer tidligere forskning

komplement

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av complere ‘fylle’

Betydning og bruk

tillegg, utfylling (2)
i grammatikk: eldre betegnelse for preposisjonsfrase