Bokmålsordboka
komplement
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et komplement | komplementet | komplementkomplementer | komplementakomplementene |
Opphav
fra latin , av complere ‘fylle’Betydning og bruk
- i grammatikk: eldre betegnelse for preposisjonsfrase