Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

komplement

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av complere ‘fylle’

Betydning og bruk

  2. i grammatikk: eldre betegnelse for preposisjonsfrase
Artikkelside

komplett

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra latin; jamfør komplement

Betydning og bruk

  1. som ikke mangler en eneste del;
    fulltallig, fullstendig
    Eksempel
    • en komplett oversikt over deltakere;
    • med det siste bindet er serien komplett
  2. i full utstrekning;
    i høyeste grad;
    Eksempel
    • komplett galskap;
    • bli framstilt som en komplett idiot
  3. brukt som forsterkende adverb: svært, helt
    Eksempel
    • det er meg komplett likegyldig;
    • dette er komplett umulig å forstå
Artikkelside

komplementere

verb

Betydning og bruk

være et komplement (1) til;
gjøre mer fullstendig;
fylle ut
Eksempel
  • studien komplementerer tidligere forskning
Artikkelside

kompliment

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

komplemanˊg

Opphav

samme opprinnelse som komplement

Betydning og bruk

  1. rosende bemerkning rettet til en person
    Eksempel
    • gi komplimenter;
    • han fikk et kompliment for sitt stilige antrekk
  2. om eldre forhold: bukk eller neiing som uttrykk for ærbødighet
Artikkelside

komplettere

verb

Opphav

jamfør komplement

Betydning og bruk

gjøre komplett (1);
gjøre fullstendig;
Eksempel
  • komplettere hverandre;
  • komplettere bildet av Europas krigshistorie
Artikkelside

komplementær

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør komplement

Betydning og bruk

som utfyller hverandre og samtidig utelukker hverandre;
utfyllende
Eksempel
  • et team av mennesker med komplementære ferdigheter
Artikkelside