kniv
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt knífrBetydning og bruk
- redskap med skaft og blad (2) til å skjære med
Eksempel
- spise med kniv og gaffel;
- stikke noen med kniv
- som etterledd i ord som
- barberkniv
- kjøkkenkniv
- lommekniv
- tapetkniv
- tollekniv
- skjærende del i maskin
Eksempel
- kniven i en slåmaskin
Faste uttrykk
- ikke den skarpeste kniven i skuffenikke blant de klokeste;
mindre intelligent - kamp på knivenhard kamp
- kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
- kniven på strupentrussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
- han har kniven på strupen;
- hun fikk kniven på strupen;
- laget spilte med kniven på strupen;
- nå er det kniven på strupen for dem
- komme under knivenbli operert
- krig på knivenhard og uforsonlig kamp