Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

knebel 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘tverrstang’; jamfør norrønt knefill ‘tverrstokk’

Betydning og bruk

trestykke, tøystykke eller lignende til å stikke i munnen på menneske eller dyr for å hindre det i å gi lyd fra seg
Artikkelside

knebel 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Artikkelside

klokkekolv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fritthengende metallstang i klokke (1, 1);
Artikkelside

kneble

verb

Betydning og bruk

  1. sette på knebel (1
  2. i overført betydning: få noen til å tie
    Eksempel
    • myndighetene prøvde å kneble pressen
Artikkelside

kolv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kolfr

Betydning og bruk

  1. fritthengende metallstang i bjelle eller klokke;
  2. pilformet ende på bøyle i eldre type hengelås
Artikkelside

gag, gagg

substantiv hankjønn

Uttale

gægg

Opphav

fra engelsk opprinnelig ‘knebel’

Betydning og bruk

improvisert, komisk påfunn eller effekt i film, revy eller lignende
Artikkelside

knebelsbart

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av tysk knebel; beslektet med knebel (1

Betydning og bruk

stor bart
Artikkelside