Bokmålsordboka
knebel 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en knebel | knebelen | knebler | kneblene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en knebel | knebelen | knebler | kneblene |