Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

knakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • høre knakk på døra

knakke

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

Eksempel
  • knakke på vinduet med knokene

knekke 1

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

  1. brekke med smell;
    gå tvers av
    Eksempel
    • planken knakk i to;
    • biter av breen knekker av;
    • det knakk i isen
  2. slå bøy eller vinkel på seg
    Eksempel
    • knekke i knærne

Faste uttrykk

  • knekke sammen
    bryte eller falle sammen
    • knekke sammen i gråt;
    • hun knakk sammen av latter

knekke sammen

Betydning og bruk

bryte eller falle sammen;
Se: knekke
Eksempel
  • knekke sammen i gråt;
  • hun knakk sammen av latter

fyrstikk, fyrstikke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør stikke (1

Betydning og bruk

stikke (1, 1) med tennsats som antennes ved gnidning
Eksempel
  • rive av en fyrstikk;
  • en utbrent fyrstikk;
  • store trær knakk som fyrstikker