Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

kna

verb

Opphav

norrønt knoða

Betydning og bruk

Eksempel
  • kna deigen

kumle 2

verb

Betydning og bruk

  1. røre sammen, bringe i uorden

trau

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt trog

Betydning og bruk

avlangt, uthult trefat
Eksempel
  • et trau til å kna deig i

klump

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med klamp

Betydning og bruk

  1. mindre mengde av fast masse;
    Eksempel
    • klumper i grøten;
    • kna deigen til en liten klump;
    • lage store klumper av snø
  2. sammentullet bylt;
    Eksempel
    • legge klærne i en klump
  3. tett oppsamling av noe;
    Eksempel
    • det stod noen mennesker der i en klump
  4. i overført betydning: indre fornemmelse av noe som kjennes ut som en klump
    Eksempel
    • kjenne en klump i magen;
    • ha en vond klump i brystet

Faste uttrykk

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å snakke om noe

massere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra arabisk mass ‘berøre’

Betydning og bruk

gni eller kna en kroppsdel med hendene
Eksempel
  • massere stive muskler

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘deig, klump’; av gresk maza ‘meldeig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

  1. (formløst) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noe
    Eksempel
    • en glødende masse;
    • kjøre vekk masse fra tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram;
    til forskjell fra vekt (1)
    Eksempel
    • treg masse;
    • tung masse
  3. stor mengde;
    svært mye
    Eksempel
    • det kom masse folk på festen;
    • hun tjene masse penger på salget;
    • vi fikk masse bry med ham
  4. særlig i bestemt form: folk flest;
    de brede lag av folket
    Eksempel
    • den store masse;
    • lederne har liten kontakt med massene

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon

knaost

substantiv hankjønn

Opphav

av kna

Betydning og bruk

magma

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘deig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

glødende, smeltede bergarter i jordskorpa, for eksempel lava (1)

elte 2

verb

Opphav

norrønt elta

Betydning og bruk

bearbeide til en ensartet masse ved å presse, klemme, slå eller lignende;
Eksempel
  • elte brøddeig;
  • en kjøkkenmaskin som både elter og hakker;
  • tungen elter og blander maten med spytt