Bokmålsordboka
elte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å elte | elter | elta | har elta | elt! |
| eltet | har eltet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| elta + substantiv | elta + substantiv | den/det elta + substantiv | elta + substantiv | eltende |
| eltet + substantiv | eltet + substantiv | den/det eltede + substantiv | eltede + substantiv | |
| den/det eltete + substantiv | eltete + substantiv | |||
Opphav
norrønt eltaBetydning og bruk
bearbeide til en ensartet masse ved å presse, klemme, slå eller lignende;
Eksempel
- elte brøddeig;
- en kjøkkenmaskin som både elter og hakker;
- tungen elter og blander maten med spytt