Avansert søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

klynke

verb

Opphav

fra dansk; beslektet med kløkke

Betydning og bruk

gi fra seg klagende og jamrende lyder;

jamre (1), sutre (1)

Eksempel

klynke og bære seg;
klynke sårt

jamre seg

Betydning og bruk

Sjå: jamre

ynke seg, klynke
klage sin nød;
beklage seg

ynke

verb

Opphav

jamfør norrønt aumka, av aumr ‘ulykkelig’; samme opprinnelse som øm

Betydning og bruk

beklage sterkt, ha medlidenhet med;
jamfør ynkes
Eksempel
- han ynket de fattige
mest refleksivt: jamre, klynke
Eksempel
- ynke seg over noe

sangre

verb

Opphav

beslektet med synge

Betydning og bruk

gi en langtrukken, syngende lyd, klynke, kvinke

Eksempel

sangre og syte dagen lang;
han sangret og spilte litt på fele

kvinke

verb

Opphav

norrønt kveinka

Betydning og bruk

Eksempel

hunden kvinket og ville inn

pistre

verb

Opphav

Betydning og bruk

hvine, klynke, pipe (

Eksempel

hunden pistrer utenfor

klynk

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

klagende og jamrende lyd;

Eksempel

gi fra seg et klynk av smerte

jamre

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av jammer

Betydning og bruk

gi fra seg gråtende eller klynkende lyd av sorg, smerte eller lignende
Eksempel
- jamre av smerte
klage (2, 1)
Eksempel
- jamre over de høye skattene;
- han jamrer og bærer seg bestandig

Faste uttrykk

jamre seg
- ynke seg, klynke
- klage sin nød;
  beklage seg

sutre

verb

Opphav

beslektet med sut

Betydning og bruk

klynke, klage (2
Eksempel
- barnet sutret
syte
Eksempel
- han går og sutrer bestandig