Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
50 treff
Bokmålsordboka
50
oppslagsord
klokke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
Betydning og bruk
i idrett
: ta tiden
Eksempel
løperen ble
klokket
inn på 2.01,3
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klokka
,
fra
lavtysk
eller
middelalderlatin
;
trolig
opprinnelig
keltisk
lydord
Betydning og bruk
dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med
;
stor bjelle
Eksempel
støpe
klokker
;
det kimer i klokker
;
ringe med klokkene
som etterledd i ord som
kirkeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
2
II)
Eksempel
kunne klokka
;
kikke på klokka
;
klokka tikker og går
;
det hang en klokke på veggen
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
gullklokke
stoppeklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
Eksempel
hvor mye er klokka?
vi møtes klokka åtte
;
klokka er ti
;
klokka nærmer seg fire
;
stille klokka
;
passe klokka
;
skru klokka tilbake
apparat som gir lydsignal
Eksempel
klokka ringer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelformet beholder
som etterledd i ord som
dykkerklokke
osteklokke
klokkeformet blomst
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
gå som en klokke
fungere jevnt og sikkert
klokka tikker
det haster
klokka tikker for etterforskningen
klokken er slagen
det er over eller forbi med noe
Artikkelside
nulle ut
Betydning og bruk
stille på null
;
Se:
nulle
Eksempel
nulle ut en klokke
;
nulle ut skattekutt
Artikkelside
klokka tikker
Betydning og bruk
det haster
;
Se:
klokke
Eksempel
klokka tikker for etterforskningen
Artikkelside
takk
3
III
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
tikk takk
brukt for å etterligne lyden av en klokke
Artikkelside
slagverk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
verk
(
2
II)
Betydning og bruk
fellesbetegnelse på
slaginstrumentene
i et orkester
Eksempel
spille slagverk
;
trommer, cymbal og klokkespill er slagverk
del av urverk i en klokke som gjør at den
slår
(
2
II)
for å markere timene
Faste uttrykk
melodisk slagverk
slagverk som er stemt og kan spille ulike tonehøyder,
for eksempel
klokkespill, vibrafon og pauker
Artikkelside
ringe
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hringja
Betydning og bruk
få en klokke eller lignende til å
lyde
(
1
I
, 1)
;
kime
(
2
II)
,
klinge
(
2
II
, 1)
Eksempel
ringe
med kirkeklokkene
;
ringe
på døra
;
det
ringer
inn etter friminuttet
;
telefonen
ringer
;
det
ringer
for ørene
;
det ringte for siste runde for løperne
telefonere
Eksempel
ringe noen opp
;
ringe
til Bergen
;
hun ringte etter drosje
Faste uttrykk
det ringer noen bjeller
det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
Artikkelside
nulle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
stryke av en liste, se bort fra
Faste uttrykk
nulle ut
stille på null
nulle ut en klokke
;
nulle ut skattekutt
Artikkelside
klinge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klingja
‘ringe med klokke’
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
gi klang, lyde melodisk
Eksempel
klokka klang
;
instrumentene
klinger
fint sammen
om røst, lyd: tone eller lyde rent eller klart
brukt som
adjektiv
med flygende faner og
klingende
spill
;
en glad og
klingende
latter
ha en viss språktone
Eksempel
snakke
klingende
nordlandsk
;
klingende svensk
lyde
(
1
I
, 1)
,
høres
Eksempel
dialekten klang ekte
lyde slående
Eksempel
et navn som
klinger
godt
Faste uttrykk
klingende mynt
kontanter
(
1
I)
Artikkelside
fra
2
II
,
ifra
preposisjon
Opphav
norrønt
frá
,
ífrá
;
samme opprinnelse som
fram
Betydning og bruk
brukt for å angi utgangspunkt ved sted
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Eksempel
reise
fra
Bergen
;
komme
fra
jobb
;
trafikken fra fjellet
;
komme fra alle kanter
;
fra lufta kunne vi se hele byen
brukt som
adverb
sparke
fra
;
båten bare driver fra
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
Eksempel
fra
Lindesnes til Nordkapp
;
fra
ende til annen
;
fra
topp til tå
;
fra
hånd til munn
;
50 m
fra
stranda
;
aldersgrensen er fra 18 år og oppover
ved utgangspunktet for tid
Eksempel
fra
gammelt av
;
fra morgen til kveld
;
fra
da av reiste jeg heller alene
;
fra mars til oktober
;
fra
først til sist
;
fra
evighet til evighet
ved utvikling, endring
Eksempel
vokse
fra
gutt til mann
;
fra
larve til sommerfugl
;
avansere
fra
fenrik til løytnant
med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
Eksempel
være
fra
Skien
;
stamme
fra
apene
;
snøen
fra
i fjor
;
funn
fra
oldtiden
;
en bok fra 1986
;
hilse
fra
noen
;
fritt oversatt
fra
tysk
;
blø
fra
såret
;
ordre
fra
høyeste hold
brukt som
adverb
hvor har du det
fra
?
ved fjerning, atskillelse
eller
avstand i forhold til
Eksempel
du må ikke forsvinne fra meg
;
hun reiste seg fra stolen
;
flykte fra landet
;
rømme fra hele situasjonen
;
flytte
fra
byen
;
være borte fra arbeid
;
gå
fra
bordet
;
ta
fra
hverandre en klokke
;
leve sammen til de skilles eller dør
fra
hverandre
;
si fra seg retten
;
koble av fra maset
;
bordet står fra veggen
brukt som
adverb
fra totalsummen skal denne summen trekkes fra
;
du må bare si
fra
Faste uttrykk
falle fra
dø
forlate, svikte
;
slutte
fra eller til
uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
det spiller liten rolle fra eller til
fra seg
ukontrollert, desperat, vill
sauene var fra seg av skrekk
fra tid til annen
av og til
fra vettet
uten evne til å tenke
eller
handle rasjonelt
er du helt fra vettet?
jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
fra … til …
brukt for å vise spenn i tid, omfang
eller lignende
utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
gå ut fra
bygge på, regne med
til forskjell fra
ulikt, i motsetning til
til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
til og fra
fram og tilbake
til å komme fra
brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra
;
det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
vokse fra
bli for stor for
slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100