Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

klenge 1

verb

Opphav

av tysk klengen, opprinnelig ‘få til å springe ut med en klingende lyd’

Betydning og bruk

tørke kongler for å få dem til å slippe frøene
Artikkelside

klenge 2

verb

Opphav

jamfør norrønt klengjast ‘klenge seg inn på '

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • klenge seg til noe
  2. være innpåsliten eller påtrengende
    Eksempel
    • klenge seg innpå noen
Artikkelside

klunger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klungr; beslektet med klenge (2 og klynge (2

Betydning og bruk

tornete busk eller kratt, ofte steinnype
Artikkelside

klynge 2

verb

Opphav

beslektet med klunger og klenge (2

Betydning og bruk

holde seg tett inntil noe eller noen;
Eksempel
  • klynge seg til noe;
  • folkene klynget seg sammen

Faste uttrykk

  • klynge opp
    henrette ved hengning
    • klynge opp forbrytere i nærmeste tre
Artikkelside

klenging 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klenging; jamfør klenge (2

Betydning og bruk

  1. det at noe fester seg
  2. det å være innpåsliten eller påtrengende
Artikkelside

klenging 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør klenge (1

Betydning og bruk

det å tørke kongler så de slepper frøene
Artikkelside

klamre

verb

Opphav

av tysk klammern; beslektet med klam

Betydning og bruk

gripe tett om;
klenge seg til
Eksempel
  • de klarte å klamre seg fast til båtripa;
  • klamre seg til et håp
Artikkelside