Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

trolig av lavtysk keve; beslektet med kjake og kjeft

hver av de to framstående delene som avgrenser munnhulen og som tennene sitter i;
jamfør overkjeve og underkjeve
Eksempel
- få kjeven ut av ledd
flatt stykke på redskap, til å gripe eller holde fast med
Eksempel
- kjevene på en skrustikke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

stilling (4) som tennene og kjevene har i forhold til hverandre

substantiv hunkjønn eller hankjønn

det å regulere eller rette tannstillingen eller feil ved kjevene
Eksempel
- han trenger tannregulering
stativ av metalltråd eller lignende som monteres på tennene for å endre tannstillingen eller rette feil ved kjevene
Eksempel
- en tenåring med tannregulering