Bokmålsordboka
tannstilling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tannstilling | tannstillingen | tannstillinger | tannstillingene |
| hunkjønn | ei/en tannstilling | tannstillinga | ||
Betydning og bruk
stilling (4) som tennene og kjevene har i forhold til hverandre
Eksempel
- ha en forvridd tannstilling;
- trang tannstilling