Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kjekle

verb

Opphav

av lavtysk kekelen, av ‘kjake’

Betydning og bruk

trette (, krangle (1)

Eksempel

kjekle om noe

kjekling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kjekle

Eksempel

kjekling om bagateller;
kjekling mellom politikere

kjekkel

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

det å kjekle;

krangel, trette (

disputere

verb

Opphav

fra latin ‘forhandle, strides’

Betydning og bruk

offentlig forsvare sin egen doktoravhandling
Eksempel
- disputere for doktorgraden;
- disputerte for graden dr.polit.
diskutere, kjekle
Eksempel
- disputere om noe

munnhogges, munnhugges

verb

Betydning og bruk

kjekle, krangle (1)

Eksempel

stå og munnhogges med noen

kjeftes

verb

Betydning og bruk

bruke kjeft på hverandre;

kjekle

Eksempel

politikerne kjeftes