Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kime 2

verb

Opphav

fra engelsk , av cymbal

Betydning og bruk

  1. ringe med (kirke)klokke med raske slag, slik at lyden går i ett
    Eksempel
    • kirkeklokkene kimte jula inn
  2. ringe sterkt og vedvarende
    Eksempel
    • dørklokka kimte

kime 1, kim

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. spire, plantefoster i frø;
  2. i overført betydning: spire (1, 1);
    Eksempel
    • i dette utsagnet lå det en kime til uro og misnøye

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. forkortet kl.
    Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe

varselklokke, varselsklokke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. klokke som varsler
    Eksempel
    • bommene er nede, det blinker rødt og varselklokkene kimer
  2. i overført betydning: varsel om at en bør være oppmerksom på noe
    Eksempel
    • påstandene fikk varselklokkene til å ringe

kiper

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk , av küpe ‘tønne’

Betydning og bruk

kipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kippe (1

Betydning og bruk

vidjekurv til å bære på ryggen