Artikkelside

Bokmålsordboka

kipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen kipekipenkiperkipene
hunkjønnei/en kipekipa

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kippe (1

Betydning og bruk

vidjekurv til å bære på ryggen