Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

katalysator

substantiv hankjønn

Uttale

-aˊtorer; -atoˊrer

Opphav

nydanning av katalyse

Betydning og bruk

  1. stoff som har evne til å forandre hastigheten i en kjemisk reaksjon uten selv å bli varig kjemisk forandret;
    jamfør inhibitor
  2. i overført betydning: utløsende faktor, drivkraft
    Eksempel
    • krisen virket som en katalysator for nye krefter
  3. i motor: system som renser avgassene i bilmotorer og lignende ved katalyse
    Eksempel
    • katalysatorer på bil har vært påbudt siden 1989

inhibitor

substantiv hankjønn

Uttale

inhiˊbitor

Betydning og bruk

stoff som stanser eller nedsetter en kjemisk reaksjon;

aktivator

substantiv hankjønn

Uttale

aktivaˊtor, i flertall aktivaˊtorer; aktivatoˊrer

Opphav

av aktiv (2

Betydning og bruk

  1. i kjemi: stoff som har evne til å styrke virkningen av en katalysator (1)
  2. i fysikk: stoff som gjør et annet stoff radioaktivt

-ator

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør -or

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv for person, apparat, maskin osv. som handler eller fungerer slik som førsteleddet nevner;

katalysere

verb

Betydning og bruk

  1. virke som katalysator (1)
  2. i overført betydning: sette fart i en prosess;
    Eksempel
    • musikken katalyserte følelsene til en hel generasjon
    • brukt som adjektiv
      • hun var en katalyserende faktor i utviklingen

katalytisk

adjektiv

Betydning og bruk

i kjemi: som virker som katalysator (1)
Eksempel
  • ha en katalytisk virkning;
  • katalytisk forbrenning