Bokmålsordboka
inhibitor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en inhibitor | inhibitoren | inhibitorer | inhibitorene |
Uttale
inhiˊbitorBetydning og bruk
stoff som stanser eller nedsetter en kjemisk reaksjon;
jamfør katalysator (1)