Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

justitia

substantiv ubøyelig

Uttale

justiˊsia eller  justiˊtsia

Opphav

fra latin; etter navnet til romersk rettferdighetsgudinne

Betydning og bruk

(personifikasjon av) rettferdighet, rett

justis

substantiv hankjønn

Opphav

av latin justitia ‘rettferdighet’; jamfør just

Betydning og bruk

  1. domstolenes virksomhet;
    Eksempel
    • vi stoler på at vår justis er rettferdig;
    • bli tatt av justisen
  2. disiplin, orden
    Eksempel
    • holde streng justis

justitiarius

substantiv hankjønn

Uttale

justisiaˊrius eller  justitsiaˊrius

Opphav

fra middelalderlatin; av latin justitia ‘rettferdighet’

Betydning og bruk

  1. leder av Høyesterett
    Eksempel
    • bli utnevnt til ny justitiarius
  2. fram til 2002: (tittel for) leder av by- eller herredsrett