Bokmålsordboka
justitiarius
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en justitiarius | justitiarien | justitiarier | justitiariene |
| justitiariusen | justitiariuser | justitiariusene | |
Uttale
justisiaˊrius; justitsiaˊriusOpphav
fra middelalderlatin; av latin justitia ‘rettferdighet’Betydning og bruk
- leder av Høyesterett
Eksempel
- bli utnevnt til ny justitiarius
- fram til 2002: (tittel for) leder av by- eller herredsrett