Avansert søk

623 treff

Bokmålsordboka 623 oppslagsord

italiensk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av italiensk (2

Betydning og bruk

romansk språk hovedsakelig brukt i Italia
Eksempel
  • snakke italiensk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt italiensk

italiensk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Italia og italienere
Eksempel
  • en italiensk avis

Faste uttrykk

  • italiensk salat
    salat (1) av blant annet kålstrimler, kokt skinke, gulrot og majones

strabas

substantiv hankjønn

Uttale

straba´s

Opphav

gjennom tysk; fra italiensk ‘overanstrengelse’

Betydning og bruk

særlig i flertall: anstrengende eller trettende oppgave;
anstrengelse, slit, påkjenning
Eksempel
  • hvile ut etter strabasene

sinfonia

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; samme opprinnelse som symfoni

Betydning og bruk

i musikk: instrumentalstykke i én sats, særlig fra renessansen og barokken

kolli

substantiv intetkjønn

Opphav

av italiensk collo ‘pakke’, opprinnelig ‘nakkebør, hals’

Betydning og bruk

enkelt stykke frakt- eller reisegods;
jamfør gods (3)
Eksempel
  • sende tre kolli med flyet

tulipan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og italiensk, fra tyrkisk og persisk ‘turban’; samme opprinnelse som turban

Betydning og bruk

løkplante i slekta Tulipa med skål- eller klokkeformede blomster

spedisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk spedizione; jamfør ekspedere

Betydning og bruk

det å motta og sende varer, sørge for omlasting, tollklarering og lignende for andres regning

umbra 2

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk trolig omdannet etter I umbra av landskapsnavnet Umbria i Italia

Betydning og bruk

  1. dobbeltsilikat av jern- og manganoksid
  2. brunt til grønnlig fargestoff som lages av umbra (2, 1)

franko 2

adverb

Opphav

fra italiensk (porto) franco ‘fri (forsendelse)'; samme opprinnelse som frank

Betydning og bruk

med betalt porto eller frakt;
fritt, kostnadsfritt

Faste uttrykk

  • gratis og franko
    uten kostnad
    • de fikk det gratis og franko

tiramisu

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk tira mi su ‘dra meg opp’

Betydning og bruk

dessert som består av søt kake med blant annet kremost og sjokolade gjennombløtt med kaffe og for eksempel likør eller sterkvin