Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

imponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette, legge i, på, narre’

Betydning og bruk

gjøre sterkt inntrykk på;

fylle med beundring og respekt;

jamfør imponerende

Eksempel

imponere noen;
bli imponert av noe;
jeg ble imponert over hans språkkunnskaper

livlighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være livlig

Eksempel

oppsetningen imponerer ved sin livlighet

glansnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kunststykke eller ferdighet som en imponerer med;

Eksempel

det er glansnummeret hans;
glansnummeret kom til slutt