Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

adjektiv

som lukter vondt

substantiv hankjønn

tysk av stinken ‘stinke’, egentlig ‘kullfyrt skip’

dårlig, illeluktende sigar

substantiv hankjønn

av latin halitus ‘ånde’ og -ose (

dårlig ånde;

illeluktende pust

verb

jamfør tysk verpesten; av for- ( og pest

gjøre illeluktende eller forurenset
Eksempel
- forpeste lufta med eksos
gjøre utrivelig;
spolere
Eksempel
- forpeste et miljø;
- forpeste livet for noen

substantiv hankjønn

jamfør engelsk kex ‘stengel’

illeluktende, giftig skjermplante med rødflekkete stengel, flikete blad og hvite blomsterskjermer;

Conium maculatum

substantiv hankjønn

gjennom engelsk, fra et algonkinsk språk

amerikansk rovdyr i familien Mephitidae som kan skille ut et illeluktende sekret;