Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

adjektiv

av dansk held ‘hell’

som har hell (1, 1) med seg
Eksempel
- han er heldig med alt han foretar seg;
- laget var heldig som bare tapte 2–0
gunstig;
lykkelig
Eksempel
- saken fikk et heldig utfall;
- komme i et heldig øyeblikk;
- et heldig treff;
- jeg tror ikke det er heldig å gjøre det på den måten

substantiv hankjønn

suksesˊs eller sukseˊ

gjennom fransk succès, fra latin successus ‘forløp, framgang’; beslektet med suksedere

heldig utfall;