Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

harem

substantiv intetkjønn

Opphav

av arabisk haram ‘det som er forbudt, helligdom’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold i muslimske land: del av bolig der kvinnene holdt til, og der fremmede menn ikke hadde adgang
  2. kvinnene som bodde i et harem (1);
    koner og konkubiner til en fyrste eller rik mann
    Eksempel
    • sjeiken og hans harem
  3. i overført betydning: gruppe av kvinner som beundrer og er tiltrukket av en mann, og som gjerne har seksuelt samkvem med ham
    Eksempel
    • være omgitt av et harem av lettkledde jenter
  4. i overført betydning: hunner som holder seg til en hann, og som hannen parer seg med
    Eksempel
    • hunnene av sjøløvene samles i harem rundt den sterkeste hannen

odalisk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra tyrkisk odalik ‘som hører til rommet’

Betydning og bruk

kvinnelig slave i et harem;

haremskvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kvinne som levde i harem (1)

haremsvokter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: mann, ofte evnukk, som voktet kvinnene i et harem (1)

serai

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk og; italiensk fra tyrkisk, opphavlig persisk ‘palass, hotell’

Betydning og bruk

sultanpalass;