Bokmålsordboka
evnukk, eunukk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eunukk | eunukken | eunukker | eunukkene |
| en evnukk | evnukken | evnukker | evnukkene |
Opphav
fra gresk ‘sengevokter’Betydning og bruk
kastrert mann