gud
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt goð, guðBetydning og bruk
- overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
Eksempel
- Olympens guder;
- romerske guder;
- de norrøne gudene
- som etterledd i ord som
- kjærlighetsgud
- krigsgud
- (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
Eksempel
- tro på Gud;
- be til Gud;
- takke og prise Gud;
- i Guds navn;
- Guds rike er nær;
- troen på Jesus som Guds sønn;
- Gud skapte himmelen og jorden;
- lære at alle mennesker er Guds barn
- brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
Eksempel
- gud hjelpe meg;
- å gud, som du skremte meg;
- du gode gud for en bok;
- det er et guds under at ingen ble skadd;
- det var en guds lykke at det ikke gikk verre
Faste uttrykk
- av Guds nådeusedvanlig begavet;
gudbenådet- en sanger av Guds nåde
- det må gudene vitedet aner jeg ikke
- det skal gudene vitedet er sikkert
- et syn for gudernoe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
- for guds skyldframfor alt;
for all del- vask for guds skyld hendene godt;
- du må for guds skyld ikke si noe
- gud bedre
- brukt i utrop
- gud bedre oss for et vær;
- gud bedre for en artist hun er
- sant å si;
oppriktig talt- det får en da gud bedre finne ut av selv
- Gud nådebrukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
- Gud nåde den som kritiserer presidenten
- gud og hvermannabsolutt alle;
alle og enhver- dette er ikke musikk for gud og hvermann
- gud vetdet er ikke godt å si;
ingen kan vite- for første gang på gud vet hvor mange år
- gudene vetdet er ikke godt å si;
ingen kan vite- gudene vet hva han kan finne på