Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

goter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goti, gjennom latin; fra gresk

Betydning og bruk

medlem av en østgermansk stamme i folkevandringstiden
Artikkelside

gotisk 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin, av gresk; beslektet med goter

Betydning og bruk

  1. som gjelder goterne
    Eksempel
    • gotisk språk
  2. som gjelder gotikken
    Eksempel
    • gotiske katedraler

Faste uttrykk

  • gotisk skrift
    kantet, spiss, kursivlignende håndskrift, eller trykkskrift utviklet av denne håndskriften;
    fraktur (1)
  • gotisk stil
    middelaldersk arkitekturstil i Vest-Europa som kjennetegnes ved spisse buer;
    gotikk;
    spissbuestil
Artikkelside

vestgoter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i flertall: gotere som i folkevandringstiden grunnla et rike i Spania, men bukket under for maurerne (i 711 e.Kr.);
jamfør goter og østgoter
Artikkelside

østgoter, austgoter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medlem av germansk folkestamme som grunnla et rike nord for Svartehavet (omkring 150–550 e.Kr.);
jamfør goter og vestgoter
Artikkelside