Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

framstående, fremstående

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som står, stikker fram
    Eksempel
    • ha framstående tenner
  2. blant de fremste, ledende;
    Eksempel
    • en framstående forsker;
    • en framstående politiker
  3. Eksempel
    • en framstående prestasjon

framstå, fremstå

verb

Betydning og bruk

stå fram
Eksempel
  • framstå i fornyet skikkelse;
  • framstå som seierherre

trut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrútr

Betydning og bruk

spiss, framstående munn
Eksempel
  • et kyss midt på truten

Faste uttrykk

hake 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt haka; beslektet med hake (2

Betydning og bruk

framstående del av ansiktet nedenfor munnen
Eksempel
  • ha kløft i haka;
  • opp med haka!

Faste uttrykk

  • få dun på haka
    • begynne å få skjeggvekst
    • begynne å bli voksen

åndselite

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gruppe som består av framstående intellektuelle innenfor et samfunn

statsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

framstående politiker som styrer en stat ved hjelp av klokt diplomati, dyktig ledelse og handlekraft

super-

prefiks

Opphav

fra latin super ‘over’

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) i ord som betegner at noe er overordnet noe annet;
    for eksempel i superintendent og supermakt
  2. prefiks (1) i ord som betegner framstående person;
    for eksempel i superhelt og superstjerne
  3. prefiks (1) i ord som betegner at noe viser seg i høy grad;
    for eksempel i superbillig og superegoist

knoke

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt knoka ‘slå (med knokene)’ og knue

Betydning og bruk

  1. framstående del av skjelett, knute mellom ledd
    Eksempel
    • ta i med hendene så det hvitner om knokene
  2. Eksempel
    • koke suppe på en knoke

kunstnerlønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: årlig lønn som ble gitt til framstående norske kunstnere, erstattet av kunstnerstipend

livgarde

substantiv hankjønn

Opphav

av liv og garde (1

Betydning og bruk

sikkerhets- eller æresvakt av soldater for en fyrste eller annen framstående person