Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

av tysk verwittern; av for- (

om bergart: brytes ned, tæres opp, erodere (2)
Eksempel
- skifer forvitrer lett
gå i oppløsning;
forfalle (1)
Eksempel
- alliansen har for lengst forvitret

substantiv intetkjønn

etter engelsk sinkhole

hull (, 3) eller grop i terreng som oppstår (brått) som følge av at bergarter i undergrunnen forvitrer