Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

forfalle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. bli dårligere på grunn av vanstell;
    gå tilbake;
    ødelegges
    Eksempel
    • la kroppen sin forfalle;
    • huset har forfalt;
    • åndslivet forfalt
  2. skulle betales
    Eksempel
    • lånet forfaller 1. april
    • brukt som adjektiv
      • forfalte renter

Faste uttrykk

  • forfalle til
    bli avhengig av
    • forfalle til drikk og svir

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘endring’, i betydning 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Betydning og bruk

  1. gjeldsbrev der underskriveren (trassenten) oppfordrer en annen (trassaten) til å betale et visst beløp til den rette vekselhaveren (remittenden) eller til seg selv innen en fastsatt tid;
    gjeldsbrev der underskriveren forplikter seg til å betale et visst beløp til en annen innen en fastsatt tid
    Eksempel
    • blankoveksel, dagveksel, domisilveksel;
    • trekke, utstede en veksel på en bank;
    • akseptere, endossere, diskontere, prolongere, honorere, innløse en veksel;
    • veksel med fast løpetid;
    • vekselen forfaller i dag;
    • trekke veksler på ens gjestfrihetutnytte
  2. tversgående, kort bjelke i bygningskonstruksjon;
    Eksempel
    • fjernstyrt veksel
  3. veksling (1), skifte
    Eksempel
    • avlydsveksel, generasjonsveksel

Faste uttrykk

  • trekke/dra veksler på
    få hjelp av;
    benytte seg av
    • trekke veksler på andres erfaringer;
    • de drar veksler på hverandre