Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; beslektet med fly (5 , opprinnelig ‘flyvende sverm’

Betydning og bruk

  1. samling av dyr eller mennesker;
    Eksempel
    • en flokk sauer;
    • dyr som lever sammen i flokker;
    • store flokker med mennesker
  2. gruppe der medlemmene er tilhengere av samme idé eller person;
    Eksempel
    • hele statsministerens flokk
  3. norrønt skaldekvad uten stev (1);
    til forskjell fra dråpa

Faste uttrykk

  • i flokk og følge
    mange sammen;
    i store mengder
    • strømme til i flokk og følge;
    • barna gikk i flokk og følge
  • i flokk
    i større mengder;
    sammen
    • kundene strømmet til i flokk
  • løfte i flokk
    gjøre en oppgave sammen;
    dele en byrde

flokke

verb

Faste uttrykk

  • flokke seg
    samles i store mengder
    • flokke seg sammen;
    • flokke seg rundt scenen
  • flokke til
    strømme til i flokk
    • turistene flokker til stranda

menneskeflokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

flokk eller gruppe av mennesker

pelotong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘flokk, avdeling’

Betydning og bruk

  1. om eldre eller utenlandske forhold: underavdeling av et kompani;
  2. avdeling (av soldater) som henretter med skyting;

kråketing

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. flokk av (støyende) kråker som har samlet seg
  2. i overført betydning: udisiplinert, bråkende forsamling

mug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt múgr

Betydning og bruk

mengde med mennesker;
flokk

marsjere

verb

Uttale

marsjeˊre

Opphav

av fransk marcher; jamfør marsj (1 og marsj (2

Betydning og bruk

  1. gå ordnet i flokk;
    Eksempel
    • marsjere i takt;
    • elevene marsjerer inn i klasserommet
  2. gå eller flytte seg under militær kommando
    Eksempel
    • prøysserne var gode til å marsjere;
    • den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
  3. gå fort og energisk for å markere et standpunkt
    Eksempel
    • mindretallet marsjerte ut av møtelokalet etter valget
  4. lede en militær avdeling i sluttet orden
    Eksempel
    • marsjere en avdeling

løfte 2

verb

Opphav

norrønt lypta; beslektet med luft og loft

Betydning og bruk

  1. heve opp fra underlaget;
    Eksempel
    • løfte opp en stein;
    • heisekrana løfter flere tonn
  2. heve til et høyere åndelig nivå
    Eksempel
    • løfte elevene ut av uvitenheten

Faste uttrykk

  • ikke løfte en finger
    være passiv
    • her kan du slappe av og ikke løfte en finger
  • løfte blikket
    • se opp
      • hun løftet blikket og så seg rundt
    • se stort på noe;
      ha et videre perspektiv
      • nå er det viktig å løfte blikket og se framover
  • løfte glasset
    skåle
  • løfte i flokk
    gjøre en oppgave sammen;
    dele en byrde
  • løfte pekefingeren
    irettesette
  • løfte seg selv etter håret
    (prøve å) gjøre noe som er umulig
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit

lyd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lýðr, ljóðr ‘folk’; samme opprinnelse som tysk Leute ‘folk’

Betydning og bruk

  1. samling med mennesker;
      • som etterledd i ord som
      • huslyd

kule 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Betydning og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Eksempel
    • en hard kule
  3. Eksempel
    • hele kula
  4. omgang i spill
    Eksempel
    • en kule poker

Faste uttrykk

  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt