Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

flankere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

være plassert på begge sider av noe eller noen

Eksempel

trærne flankerer huset;
begravelsesfølget ble flankert av uniformerte politifolk

flanke

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk flanc ‘side, lend’

Betydning og bruk

bukside på dyr
ytterste side av en militær formasjon;
fløy (2)
Eksempel
- angripe i flanken
side av en fotballbane
Eksempel
- føre ballen fram på flanken
politisk gruppering i ytterkanten av et parti eller en bevegelse;
fløy (3)