Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

finte 2

verb

Betydning og bruk

i idrett: gjøre eller gi en finte (1, 1)
Eksempel
  • finte ut målmannen

finte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra italiensk ‘kårdestøt’; beslektet med fingere

Betydning og bruk

  1. i idrett: villedende bevegelse
  2. Eksempel
    • gi noen finter;
    • være ute med fintene sine

drible

verb

Opphav

fra engelsk ‘smådryppe’

Betydning og bruk

i fotball: føre ballen forbi en motspiller med små spark (og finter)
Eksempel
  • drible tre mann