Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

farge 2

verb

Opphav

fra lavtysk; av farge (1

Betydning og bruk

  1. gi (en annen) farge (1, 1)
    Eksempel
    • farge klær;
    • farge håret;
    • tøy som farger av i vask
  2. Eksempel
    • hennes politiske syn farger framstillingen

farget, farga

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av farge (2

Betydning og bruk

  1. som har (en viss) farge
    Eksempel
    • farget glass
  2. som har mørk hudfarge
  3. som er preget av noe
    Eksempel
    • en svært farget framstilling av tiltalte

rosete, roset

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har mønster som ligner roser;
    jamfør rose (1, 5)
    Eksempel
    • rosete papir
  2. særlig om husdyr: med fargede flekker

solbrille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brille med fargede glass som beskytter øynene mot sterkt sollys
Eksempel
  • eksklusive solbriller

segregasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av latin segregare ‘skille ut’

Betydning og bruk

det å holde ulike befolkningsgrupper i et land eller et område atskilt, særlig hvite og fargede;

blomst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt blómstr

Betydning og bruk

  1. plantedel som består av en samling (godt synlige) fargede kronblader og andre deler som inngår i plantens formering
    Eksempel
    • orkidéens blomster;
    • en plante med rot, stengel, blader og blomst
  2. plante med en eller flere blomster og ikke-treaktig stengel
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • avskårne blomster;
    • sommerens blomster;
    • vanne blomstene
  3. ting eller figur som ligner en blomst (1)
    Eksempel
    • en kjole pyntet med broderte blomster

Faste uttrykk

  • i blomst
    med utsprungne blomster;
    i blomstring
    • trærne står i blomst
  • si det med blomster
    uttrykke beundring, takknemlighet eller lignende ved å gi blomster
  • slå ut i full blomst
    i overført betydning: komme til maksimal utfoldelse
    • en kunstner som er i ferd med å slå ut i full blomst;
    • fordommene slo ut i full blomst

glassmosaikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mosaikk (1) av fargede stykker av glass

kaleidoskop

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk kaleidoscope; av gresk kalos ‘vakker’, eidos ‘form’ og -skop

Betydning og bruk

rør med vinkelspeil og kikkhull der en ser skiftende, stjerneformede bilder når en snur på røret slik at løse, fargede glassbiter i den andre enden skifter plass

mosaikk

substantiv hankjønn

Uttale

mosa-ikˊk

Opphav

gjennom fransk eller italiensk, fra middelalderlatin musaicum ‘som hører til musene’; jamfør muse

Betydning og bruk

  1. flate med dekorasjon satt sammen av fargede småbiter, særlig av glass eller stein
    Eksempel
    • et rom med vakker mosaikk på veggene
  2. i overført betydning: brokete sammensetning
    Eksempel
    • en mosaikk av forskjellige folkeslag

glassmaleri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bilde som er malt på glass;
bilde av fargede stykker av glass
Eksempel
  • katedralen er utsmykket med glassmalerier