Bokmålsordboka
kaleidoskop
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kaleidoskop | kaleidoskopet | kaleidoskopkaleidoskoper | kaleidoskopakaleidoskopene |
Opphav
av engelsk kaleidoscope; av gresk kalos ‘vakker’, eidos ‘form’ og -skopBetydning og bruk
rør med vinkelspeil og kikkhull der en ser skiftende, stjerneformede bilder når en snur på røret slik at løse, fargede glassbiter i den andre enden skifter plass