Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

etterkommer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person i rett nedstigende slektslinje
    Eksempel
    • etterkommerne deres;
    • hun er etterkommer av en kjent maler
  2. Eksempel
    • etterkommeren er dårligere likt enn den avgåtte presidenten
Artikkelside

etterkomme

verb

Betydning og bruk

rette seg etter;
gå med på;
Eksempel
  • etterkomme kravet;
  • vi prøver å etterkomme alle ønskene
Artikkelside

ido

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

kortform av esperantido ‘etterkommer av esperanto’

Betydning og bruk

internasjonalt hjelpespråk som er en modifisert form av esperanto
Artikkelside

norskfinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(etterkommer etter) finsk innflytter
Artikkelside

normanner

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; samme opprinnelse som nordmann

Betydning og bruk

  1. nordisk viking som herjet i Vest-Europa, særlig i Frankrike
  2. etterkommer etter nordiske vikinger i Normandie
Artikkelside

kopter

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom arabisk; fra gresk ‘egypter’

Betydning og bruk

kristen etterkommer av de gamle egyptere
Artikkelside

nedstamme

verb

Betydning og bruk

være etterkommer av
Eksempel
  • de fleste hunder nedstammer fra ulven
Artikkelside

nedstamming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å stamme fra eller være etterkommer av
Eksempel
  • nedstamming fra en gammel slekt
Artikkelside

jøde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidens Iudea ‘Judea’

Betydning og bruk

  1. etterkommer av et semittisk (2 folk som i oldtiden bodde i Palestina
  2. person som hører til det mosaiske trossamfunn eller bekjenner seg til den jødiske religionen
    Eksempel
    • norske og danske jøder;
    • jøder har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge
Artikkelside

kelter

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin celtae, av gresk keltoi

Betydning og bruk

  1. person som tilhørte den vestligste gruppa av de indoeuropeiske oldtidsfolkene i Europa
  2. etterkommer av keltere som utgjør et betydelig innslag av befolkningen i Irland, Skottland, Wales og Bretagne
Artikkelside
Side 1 av 3