Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

erteplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

erteblomst (1)
ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø;
ert (1, 1)

ertebelg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

belg (5) på erteplante

erteris

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ris (

Betydning og bruk

del av erteplante (2) som er over jorda;

fellesbetegnelse for stengel, blader og skolmer på erteplante

Faste uttrykk

henge sammen som erteris
være sammen nesten hele tiden
helt fra de var små har de hengt sammen som erteris

ert 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ertr flertall

Betydning og bruk

ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø;
erteplante (2);
Pisum sativum
frø av ert (1, 1) brukt til mat
Eksempel
- gule og grønne erter;
- erter, kjøtt og flesk;
- tørkede erter;
- ordene rant ut av henne som erter av en sekk