Avansert søk

99 treff

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Betydning og bruk

  1. ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
    Eksempel
    • et våpen med en spiss i enden;
    • holde i enden av tauet;
    • sitte ved enden av bordet;
    • korridoren har dør i begge ender
  2. Eksempel
    • gi noen et spark i enden;
    • falle på enden
  3. det at noe slutter;
    Eksempel
    • skogen tok ende;
    • elendighet uten ende;
    • enden på historien;
    • det er ikke ende på problemene

Faste uttrykk

  • bukta og begge endene
    full kontroll
    • generalene i landet har bukta og begge endene
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • fra ende til annen
    fra begynnelse til slutt;
    alt sammen
    • det var løgn fra ende til annen
  • få endene til å møtes
    greie seg økonomisk
  • gjøre ende på
    få slutt på noe;
    tilintetgjøre;
    ta livet av
    • gjøre ende på problemene;
    • gjøre ende på fienden;
    • hun ville gjøre ende på seg
  • løse ender
    forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig;
    uavklarte spørsmål
    • en drapssak med mange løse ender
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • på ende
    1. oppreist, på kant;
      opp ned
      • stokken ble satt på ende i jorda
    2. i fullt virvar
      • sette huset på ende;
      • hele nasjonen stod på ende
  • til ende
    helt til slutten;
    til endes
    • feiringen varte tre dager til ende;
    • fortelle sin historie til ende;
    • opprøret er brakt til ende
  • til endes
    helt til slutten;
    til ende
    • vare tre dager til endes;
    • føre en sak til endes;
    • to års arbeid er til endes
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende

vannkikkert, vasskikkert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sylinderformet rør med glass i den ene enden, brukt til å speide ned i sjøen med;
Eksempel
  • se på havbunnen i vannkikkert

trillebår, trillebør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten vogn eller kjerre med ett hjul i den ene enden og to håndtak i den andre
Eksempel
  • frakte steiner med trillebår;
  • legge jorda over i trillebåren

ytterpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. punkt som ligger lengst mulig fra midten eller sentrum
    Eksempel
    • sirkelens ytterpunkter
  2. i overført betydning: punkt som ligger i enden av en (forestilt) akse eller linje
    Eksempel
    • Narvik er Ofotbanens vestlige ytterpunkt;
    • politikerne representerer hvert sitt ytterpunkt i spørsmålet om skatt

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk fra gammelfransk; opphavlig ‘liten tønne’

Betydning og bruk

  1. underjordisk, utgravd passasje i jord eller fjell
    Eksempel
    • veien går i tunnel under fjorden;
    • fossen er lagt i tunnel
  2. mindre hulgang, for eksempel i maskin

Faste uttrykk

  • se lys i enden av tunnelen
    situasjonen er i ferd med å bedre seg
  • slå en tunnel
    1. bygge en tunnel
      • slå en tunnel gjennom fjellet
    2. spille ball eller puck mellom beina på en motspiller

slikkepinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

drops støpt rundt enden på en pinne;
Eksempel
  • gå og suge på en slikkepinne

toppmål

substantiv intetkjønn

Opphav

av mål (1

Betydning og bruk

  1. diameter i den tynne enden av en tømmerstokk
    Eksempel
    • stokken hadde et toppmål på 20 cm
  2. godt eller rikelig mål eller mengde;
    mål med haug på
  3. høyeste grad eller mengde av noe
    Eksempel
    • toppmålet av frekkhet;
    • toppmålet av begeistring

sinketapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av flere utskårne tapper i enden av trestykke som skal føyes sammen i vinkel med et annet trestykke med innsnitt som svarer til tappene;

sinkenov

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nov på tømmerhus der stokkendene er tilhogde som kiler med den bredeste enden ut

sinkelaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

laft der stokkendene er tilhogde som kiler med den bredeste enden ut;