Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

einherje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt einheri, flertall einherjar, opprinnelig ‘de som hører til samme hær’

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: fallen kriger som er kommet til Valhall